Introduksjonsfilm til barns utvikling

Barns utvikling

Introduksjonsfilmen om barns utvikling tar for seg temaene hjerneutvikling og kontrolltårnet, temperament, tilknytning og fram og tilbake-samspill.
Vi har skrevet tidskodene for hvert av temaene i oppgaveoverskriftene, hvis du/dere vil se temaet på nytt før du/dere løser oppgavene.

Oppgave 1: Det første som faller deg inn

Hvilke umiddelbare tanker får du etter å ha sett filmen?

Skriv ned fem stikkord for deg selv som viser til det viktigste du sitter igjen med fra filmen
Del med de andre i gruppa/på avdelingen og utdyp noen av stikkordene.

Oppgave 2: Hjerneutvikling (fra 0.49 i filmen)

Hjernen er ekstra formbar de årene barna er i barnehagen. Det er særlig i samspill med viktige omsorgspersoner at hjernen formes. Det du gjør i hvert øyeblikk og møte med barna har betydning - derfor er du og måten du er på sammen med barna så viktig.

Hvilke tanker gjør du deg om at du er så viktig?
Kom med eksempler på hva du gjør i de små og store øyeblikkene med barna, som kan bidra til en positiv utvikling.

Her er det fint å dele i kollegagruppen og inspirere hverandre med de gode eksemplene.

Oppgave 3: Kontrolltårnet (fra 03.36 i filmen)

Som dere nå har hørt bygges hjernen nedenfra og opp, og egenledelse eller det vi kan kalle kontrolltårnet, er under oppbygging hos barn.

Det kan være lett å overvurdere hva et barn har mulighet for å klare, men barn fortjener at vi voksne har realistiske forventninger til dem.

Forklar for hverandre to og to, hva kontrolltårnet er.
Hvordan merker du, på din avdeling, at barnas kontrolltårn er under oppbygging? (Dette kan for eksempel handle om hva som skjer når de får sterke følelser, hvordan de klarer å følge beskjeder, eller stoppe det de holder på med)
Hva gjør kunnskapen om kontrolltårnet om din forståelse av barnas atferd og hvordan du kan hjelpe?

Oppgave 4: Temperament (fra 10.40 i filmen)

I filmen nevner vi de ulike temperamentsstilene, reaktivt temperament, engstelig temperament og lett temperament.

Tenk over barna på din avdeling, finn et barn for hver av temperamentsstilene.
Hvilke tilpasninger og hjelp trenger de ulike barna? Gi konkrete eksempler.
Drøft påstanden: Omgivelsene må tilpasse seg barnets temperament, og ikke omvendt. Hva har dette å si for din praksis?

Oppgave 5: Tilknytning (fra 17.55 i filmen)

Barns trygghet i barnehagen er avhengig av at de blir møtt av sensitive ansatte som forstår og møter både barnas følelsesmessige behov og behov for støtte til utforskning, lek og læring.

Hva gjør dere for å sikre at alle barn har minst en ansatt de er trygge på?
Tenk over en situasjon du nylig har vært i, der du så sirkelbevegelsen mellom trygghet og utforskning i praksis. Hva trengte barnet for å lade, og bli klar for utforskning igjen?

Markert speiling

Et nyttig begrep fra tilknytningsforskningen, som beskriver hvordan vi kan møte barns følelsesmessige behov, er begrepet markert speiling. Markert speiling innebærer at vi viser både med stemmeleie, ansiktsuttrykk, ord og kroppsspråk at vi forstår følelsen, og tilbyr barnet den støtten det trenger for å tåle å være i følelsen og gradvis komme seg gjennom den. Gjennom å tone oss inn med kroppsspråk, viser vi at vi forstår hvordan barnet har det, men vi er ikke identiske - for eksempel like redde, eller like lei oss. Ved å speile markert, altså litt annerledes, viser vi at vi tåler at barnet har følelsen og at vi ikke går i stykker, eller i oppløsning av det.

Gjennom markert speiling anerkjenner vi barnets følelse ved å trøste, beroliger barnet gjennom at vi selv beholder roen, viser at følelser ikke er farlige ved å tåle og være i ubehaget sammen med barnet, og gir barnet en erfaring med at følelser kan håndteres.

Og slike erfaringer er noe av det viktigste vi kan gi små barn – fordi slike gjentatte erfaringer etter hvert blir til barnets egen evne til å håndtere og regulere egne følelser. Å være god på følelsesregulering er noe av det viktigste for å ha det bra gjennom hele livet!

Oppgave 6: Fram og tilbake-samspill (fra 23.17 i filmen)

Det er særlig samspill som går frem og tilbake (serve and return) som stimulerer både trygghet og læring. Dette gjelder både i rutinesituasjoner og i lek.

Gi et eksempel på et godt «serve and return» samspill du har hatt med ett eller flere barn.
Hva var det du gjorde som førte til at samspillet ble så bra?
Hva vil du gjøre fremover for å få til enda flere slike samspill?