Brudd i alliansen
Film tre i denne serien handler om det vi kaller brudd i alliansen. Du får høre at brudd er vanlig og at det er forskjellige grunner til at det oppstår brudd, at vi kan dele brudd inn i to hovedkategorier, og at måten vi håndterer bruddet på kan være gull for tilliten.
Oppgave 1: Hvordan er det for deg?
- Hvordan pleier du å reagere når du kjenner på ubehag og stress?
- Er det lettest for deg å skylde på den andre eller på deg selv?
- Hva trenger du for å best mulig klare å beholde nysgjerrigheten og empatien i slike situasjoner?
Oppgave 2: Hvordan er konfrontasjonsbrudd for deg?
- Hvordan reagerer du når den du skal hjelpe blir konfronterende?
- Hvordan er det for deg å oppleve at du ikke blir likt?
For mange er det en spontanreaksjon å bli sint tilbake eller bli veldig tydelig på sine egne grenser og hva som er «akseptabelt», i møte med sinne. Det er en naturlig reaksjon å ville beskytte seg selv når man føler seg truet. Dette er imidlertid sjelden til god hjelp for den som er sint i utgangspunktet.
Som hjelpere kan vi trene oss på å utsette eller dempe våre egne reaksjoner, når disse ikke er til hjelp for den andre. På den måten kan vi bevare nysgjerrigheten på den andre – hvorfor ble du sint nå? Hva trigget sinnet? Hva forteller sinnet oss, og hva trenger du for å få det bedre?
En annen måte å se det på, er at når vi bevarer roen i en emosjonelt sterk situasjon, så «låner vi bort» vårt eget nervesystem til en som er veldig aktivert og uregulert selv. Når vi er rolige, signaliserer vi med hele kroppen, holdning, pust, ansiktsuttrykk at dette ikke er en farlig situasjon. Vi kan vise med hele oss at følelser ikke er farlige, men at de derimot kan gi oss viktig informasjon for å forstå oss selv og andre.
Oppgave 3: Eksempel fra hverdagen på tilbaketrekkingsbrudd
I filmen sier vi at nøkkelen til å oppdage tilbaketrekkingsbrudd kan være å være bevisst på skiftene. Med det mener vi små eller større endringer hos den andre, eller i kontakten mellom oss.
- Kan du huske tilbake til en situasjon der det oppsto et slikt skifte?
- Hvordan ble den andre?
- Hva gjorde du?
- Hva ønsker du å gjøre neste gang?
Reparasjon handler om å anerkjenne hvordan en situasjon opplevdes for den andre, og ta ansvar for vårt bidrag i det som ble vanskelig. Vi må mene det vi sier og faktisk eie at vår egen reaksjon ikke var god for den andre.
Dette er først og fremst en følelsesmessig øvelse og ikke alltid like lett. Det kan være ubehagelig å kjenne på skam, anger, frykt eller andre følelser som kommer med dette. En viktig del av reparasjonen er dermed å klare å kjenne på, tåle, og håndtere eget ubehag, og samtidig la seg bevege av hvordan en selv har påvirket den andre. En «teknisk» unnskyldning uten følelser gir nemlig ingen reparasjon.
Kan du huske en gang noen har sagt unnskyld til deg uten å mene det? Hvordan føltes det etterpå?