Allianse til mange
Når vi jobber med barn så er det ikke bare 1 allianse, det er mange med på laget og vi trenger en allianse til alle. Det handler film fire i denne serien om.
Oppgave 1: Eksempel fra hverdagen
Del 1)
Tenk tilbake til en situasjon der du trengte en allianse til mange.
- I tillegg til barnet, hvilke andre personer var involvert?
- Hvem var det enklest å få en allianse med, hvem var mer utfordrende og hvorfor var det slik?
- Hadde de voksne en lik forståelse av barnets utfordringer, eller var de uenige?
Del 2)
Se for deg en situasjon der de voksne er uenige i forståelsen av barnet og hva det trenger. Skriv ned noen setninger som beskriver barnet og situasjonen. Hvordan kan du hjelpe til med å skape en felles forståelse for barnets behov, at barnet kan trenge ulike ting på ulike arenaer, og hvordan dette til sammen kan dekke barnets omsorgsbehov?
Det er ikke uvanlig at selv små barn er litt annerledes når de er hjemme enn når de for eksempel er i barnehagen. Dette handler om ulike ting som hvem som er til stede (mange barn, få barn), grad av trygghet til den voksne og mulighet for tilpasning til én eller mange.
Vi som voksne kan også kjenne at vi viser frem en annen, mer offentlig, side av oss selv, når vi er på jobben enn når vi er hjemme.
Jo yngre et barn er, jo mer vil det koste å være borte fra sine trygge omsorgspersoner og jo større vil behovet for påfyll og omsorg være når man gjenforenes. Slik sett kan man se et barn som er utforskende og selvstendig i barnehagen, men klengete og med stort behov for nærhet og hjelp hjemme, uten at dette betyr at noen av partene gir «feil» type omsorg og stimulering. Barnet lærer og utvikler seg på høygir når det er i barnehagen og må lade batteriene når det kommer hjem. Slik er det også for eldre barn, selv om de tåler lengre tidsrom mellom hvert «ladepunkt».
Oppgave 2: Øveoppgave
Case ungdom:
Du snakker med en tenåringsjente som er sint og lei seg fordi hun opplever at foreldrene ikke tar på alvor at hun strever sosialt på skolen. Du har snakket med mor tidligere og vet at hun ble mobbet selv da hun gikk på ungdomsskolen, og føler seg lammet av frykt for at situasjonen skal bli like ille for datteren. Mor får nå veiledning et annet sted, men du ønsker å legge til rette for at jenta skal ta til seg den omsorgen mor tross alt gir, samtidig som du anerkjenner jentas opplevelse.
Hvordan kan du formulere deg slik at jenta føler seg ivaretatt samtidig som du styrker opplevelsen av at mor vil henne vel?
Case småbarn:
Du jobber med en pappa og en 3 åring som er hos deg fordi pappa opplever at sønnen aldri hører på han og at det blir veldig mange situasjoner som ender med «hyl og skrik» i hverdagen. Du har hatt noen samtaler med pappa, men i dag er dere på lekerom for at du skal få se hvordan de har det sammen. Når de skal gå vil pappa at de skal rydde opp etter seg, men gutten åpner døren og løper ut på gangen. Han rekker å løpe litt rundt før pappa henter han inn og sier med streng stemme «sånn kan du ikke oppføre deg, se nå å hjelpe til med oppryddingen!» Du ser at gutten vrir på seg og føler seg utilpass uten å greie å samle seg om å rydde.
Hvordan kan du formulere deg slik at begge føler seg ivaretatt?