Mani/hypomani

De fleste debuterer med maniske eller hypomane episoder i begynnelsen av 20 årene, men retrospektive studier indikerer at en stor andel av dem som får bipolardiagnosen i voksenpsykiatrien, har hatt episoder med depresjoner, gjerne brå, alvorlig episoder som debuterer tidlig.

Noen av ungdommene vi møter har også begynt å utvikle maniske episoder, hypomane episoder eller raske svingninger. Det er derfor viktig at vi spør og kartlegger, men at vi er ekstra obs på de ungdommene som får alvorlige depresjoner tidlig med brått og kraftig funksjonsfall.

Generelt er ungdom selv gode informanter om depresjon, mens foreldrene regnes som de beste til å informere korrekt om mani. Vi spør selvfølgelig ungdommen likevel.

Her skal vi kartlegge 5 ledd:

Vi spør etter to hovedsymptomer: Løftet stemningsleie og/ eller økt irritasjon/ sinneutbrudd og tre tilleggssymptomer som skal opptre samtidig som en- eller begge av hovedsymptomene. 

Terskelverdiene er: Minst 4 timer om dagen i minst to påfølgende dager eller tre enkeltdager innen samme uke. 

• Løftet/ hevet stemningsleie

Og/ eller:

• Uforklarlig irritasjon/ sinneutbrudd

Samtidig som:

• Økt energinivå: Helt tydelig økt energinivå samtidig med forhøyet stemningsleie eller irritasjon 

Og/ eller:

• Redusert søvnbehov: Minst 3 timer mindre enn vanlig, minst 2 påfølgende dager eller 3 enkeltdager innen samme uka. 

Og/ eller:

• Hyperseksualitet: Tydelige episoder med upassende seksuell atferd

Når vi skal spør skal vi ha for øyet at det er uforklarlige humørsvingninger utover det som er normalt for personen ellers og utover det som regnes som normalt for jevnaldrene. Vi er f.eks. ute etter sinne som er helt ute av proposjoner sett i forhold til belastningen Vi må altså spørre etter endring ifht det normale, atferd som andre reagerer på eller som regnes som unormalt for aldersgruppen og etter evt utløsende hendelser.

Vi spør etter eksempler, hvor lenge det varte/ har vart, om det er noe som kommer og går og om det har ført til problemer.

Her kan det være nyttig å bruke tidslinje for å skille episoder og evt utløsende hendelser.

OBS: Differensialdiagnostisk vurdering: Ustabil personlighetsforstyrrelse, AD/HD, traumer, rus. 

Øvelse: rollespill

Ta utgangspunkt i en ungdom du kjenner fra før eller se for deg en ungdom med hypomane symptomer. Gjennomfør et rollespill med en kollega der en spiller ungdom og en er terapeut hvor dere sammen utforsker en ungdom uforklarlige humørsvingninger. Snakk sammen om hvor grensene går for skåring.