Autismespekterforstyrrelser

Når man skal vurdere autismespekterforstyrrelse er observasjoner og samtaler med nære andre vel så viktig som selvrapportering, da barn/ ungdom kan streve med å ha god innsikt i egne vansker når de strever med autismespekterlidelser.

I autismedelen av intervjuet stiller man spørsmål om de 4 hovedsymptomene:

• Stereotyp eller repetitiv tale, bevegelsesmønster,eller bruk av objekter
• Insisterer på likhet, rigiditet i forhold til bestemte rutiner, ritualisert verbalt eller nonverbalt atferdsmønster
• Svært begrensede, fikserte interesser med unormal intensitet eller fokus
• Mangler i nonverbal kommunikativ atferd i sosial interaksjon

Her blir terskelverdien bestemt ut i fra hvor ofte vanskene er tilstede og grad av funksjonsnedsettelse og subjektivt ubehag som vanskene bringer med seg.

Tilleggshefte for autismespekterlidelser skal administreres dersom resultatene indikerer skårer på over 3, på en eller flere av de fire spørsmålene for nåværende eller tidligere episode.

Det er viktig å ha følgende ting for øye:

• Sammenliknet med de affektive delene av intervjuet, regnes autismedelen som lite uttømmende med tanke på å stille diagnose. Svarene bør derfor kun brukes som indikasjon på videre autismespekterutredning.
• Som følge av at barn/ ungdom antas ikke har god innsikt i egne vansker dersom de strever med autismespekterlidelser, regnes de ikke som gode respondenter. Det er likevel viktig at vi stiller spørsmål til barnet, men da med utgangspunkt i foreldrenes svar.
• Her skal dine egne observasjoner (sammen med foreldrenes) tillegges mer vekt enn barnets egne svar.
• Det er også viktig å holde kulturelle forhold og alder for øye når du skårer vedvarende opptatthet. Vedvarende opptatthet være overdrevet sammenliknet med jevnaldrene og innenfor det som regnes som vanlig i kulturen. Video-/ pc-spill skal ikke skåres her. Samtidig er det viktig at man bruker skjønn. Kommuniseres det f.eks. utelukkende digitalt? Eller er det for eksempel sosialt upassende innlegg på sosiale medier?
• Differensialdiagnostisk er det viktig å vurdere manglende gjensidighet i kontakten opp mot retardasjon, tilknytningsforstyrrelser, psykose, sosial angst, samt andre somatiske eller nevrologiske tilstander, inkl. rus, omsorgssvikt, kulturelle faktorer (øyekontakt).