De voksnes rolle
Film tre i denne serien handler om oss voksne, for det er ikke bare barna som føler masse gjennom en dag.
Oppgave 1: En liten kikk innover
Hvilke følelser synes du er vanskelig?
Hvis et barn viser den følelsen, hvordan pleier du å reagere?
Det kan være vanskelig for oss mennesker å være åpne og nysgjerrige når vi kjenner på ubehag og stress. Når for eksempel barn blir veldig sinte eller triste kan det stresse oss og vekke ubehag. Da har vi en tendens til å mistolke situasjonen og tillegge barnet negative egenskaper og intensjoner de ikke nødvendigvis har. Når vi blir trigget av barnets følelser er det vanskelig å se både barnet og situasjonen klart. Da er det viktig å minne oss selv på at vi alltid påvirker hverandre i en relasjon, det er aldri en som er vanskelig og en som ikke er det. Hvis en relasjon til et barn har blitt vanskelig, så er det vi voksne som har ansvaret for å skape en bedre relasjon.
Oppgave 2: Kollegastøtte
For å kunne snakke om praksisen vår, og tørre å dele situasjoner med barn, som har vært vanskelige må vi være trygge på hverandre.
- Hvordan er kulturen for å dele på din avdeling?
- Hva gjør du for at det skal være trygt å dele?
- Hva trenger du for at det skal være trygt å snakke om praksisen din?
Det er helt vanlig å føle at vi ikke strekker til i møte med barns følelser. Når vi kjenner at vi blir overveldet av egne sterke følelser i møte med barnets følelser, er det viktig at vi hjelper hverandre. Vi er profesjonelle når vi gjenkjenner at vi ikke håndterer situasjonen slik vi burde, og at det beste for barnet er at en kollega eller partner tar over.
Å snakke om hvilke situasjoner som er utfordrende, i fredstid, kan bidra til at en kollega eller partner kjenner igjen situasjonen når den kommer, og kan overta allerede før vi trenger å be om det.