Forskjellen på den lille og den store
Barn og voksne er like på mange ting, men vi er også forskjellige. Hjernen vår er ikke ferdig utviklet før godt ut i 20-årene, og barn har ikke de erfaringene og den kunnskapen voksne har. Det er vi voksne som er den store og som derfor har ansvaret i relasjonen til barn. Vi må være tydelige og empatiske ledere, ha forutsigbare rammer, og vi må veilede og hjelpe dem på gode måter. Det er temaet for film tre.
Oppgave 1: Hva mener du?
Hva legger du i å være en tydelig og empatisk leder i møte med barn?
Barn fortjener at vi voksne har realistiske forventninger til dem, og ofte kan det være lett å overvurdere hva et barn har mulighet for å klare. For eksempel vet vi at det i snitt gis 30 beskjeder per halvtime i et klasserom. Ikke en gang vi voksne, som har en ferdig utviklet hjerne, hadde klart å få med oss alt dette. Vi vet også at barn opplever tid annerledes enn voksne, fordi de ikke har de samme referansene, erfaringene og kapasiteten som oss. At hjernen ikke er ferdig utviklet, gjør også at barn ikke har samme forutsetninger og evner til å planlegge, holde orden, huske ting og forstå konsekvenser.
Når vi husker på dette er det lettere for oss å tenke at barna gjør så godt de kan, og når de ikke klarer, trenger de hjelp og støtte fra oss. Barna øver seg hele tiden, og lærer raskere når de blir møtt med forståelse og god hjelp.
Oppgave 2: Hvordan kjennes det?
Tenk tilbake på en gang du glemte noe viktig, ikke fikk med deg en beskjed, eller gjorde en feil og ble møtt med oppgitthet og frustrasjon.
- Hvordan følte du deg?
- Hvordan reagerer du vanligvis når du eller andre gjør en feil?
- Hva ville vært en god måte å bli møtt på?