Kjernebarnevernprosjektet

I følge rapporten Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak (2015, Uni Research Helse og RKBU Vest) har vi virksomme metoder som kan endre foreldres omsorg, men disse brukes kun i 2,5 prosent av tiltakene overfor denne gruppen. Det ser også ut til å være store forskjeller fra kommune til kommune hvilke tiltak som brukes, og dermed blir det stor variasjon i hjelpen som tilbys.

Vi har ferdigstilt jobben med å identifisere elementer i virksomme veiledningsmetoder i barnevernet. Det synes å være et stort behov for forskning på hva som er felles for de tiltakene som faktisk fungerer. Det er skadelig for barns utvikling å leve med mishandling og omsorgssvikt, og det er viktig å sette inn tiltak som reelt kan endre foreldrenes måte å gi omsorg på.

Velferdsbarnevern eller kjernebarnevern?

Spørsmålet om hvilken veiledning som skal gis til foreldre griper inn i debatten om vi skal ha et velferdsbarnevern eller et kjernebarnevern. Det er blitt fremstilt som et spørsmål om veiledningen skal bli generell, eller om barnevernet skal konsentrere seg om å få god nok kompetanse på de familiene som trenger mest hjelp. Det er også spørsmål som forskerne i RBUP stiller seg.

En viktig diskusjon dreier seg om hvilke tiltak barnevernet bør ha kompetanse på, og hvilke målgrupper som skal være i fokus. Det at tjenestetilbudet må følge prinsipper for kunnskapsbasert praksis er uansett viktig, og dette er noe av bakgrunnen for arbeidet i prosjektet.

Å kunne arbeide systematisk og forskningsbasert med foreldre-barn relasjonen er en viktig kompetanse som bør finnes i kommunalt barnevern.

Kjernebarnevernprosjektet ønsker å identifisere betydningsfulle og virksomme elementer fra de effektive programmene vi har for foreldre som mishandler og svikter i omsorgen av barn. Det finnes effektive foreldreveiledningsprogrammer som retter seg mot kvaliteter i relasjoner, og en nøkkelfaktor er å veilede foreldre i å bedre sin samspillkompetanse. I Kjernebarnevernet identifiseres det hvordan disse felleselementene kan brukes i praksis. For barnevernet betyr det ofte et konkret arbeid med samhandlinger mellom foreldre og barn i hjemmet.

Prosjektet videreutvikles

I august 2019 var teamet, med Kåre S. Olafsen i spissen, ferdig med å identifisere felleselementer fra et stort søk på effektive foreldreveiledningsmetoder ved omsorgssvikt og mishandling av barn.

Videre undersøkte forskerne hvordan disse felleselementene kan brukes i kommunalt barneverns foreldreveiledning. Felleselementene kan for eksempel dreie seg om hvordan en skal arbeide med relasjonen til omsorgsgiver og motivasjon for endringsarbeid. Det kan dreie seg om det direkte arbeidet med samspill mellom omsorgsgiver og barn, om ulike foreldreteknikker og hvordan en skal forstå barnets bidrag samt hva slags informasjon det er viktig å gi til foreldre når det forekommer ulike former for omsorgssvikt og mishandling av barn.

I 2020 startet utviklingen av et undervisningsopplegg, og for tiden tilpasses og samutvikles felleselementene i barneverntjenesten og familiens arena i Bydel gamle Oslo. Prosjektet videreutvikles i takt med hva som fungerer sammen med tjenesten utvikles opplæringen.

I dette prosjektet har vi valgt å gjøre gode, kontrollerte studier av enkeltfamilier, i såkalte tidsserieanalyser, hvor det er mange måletidspunkter underveis i veiledningen. Vi mener at siden det kan være vanskelig å gjennomføre veiledningsprogrammer i sin helhet, vil det være muligheter for barnevernet å ha et repertoar av felleselementer til rådighet. På denne måten vil man kunne tilpasse hjelpen til ulike familier med sammensatte utfordringer.

Hvorfor felleselementer?

Felleselementer er avgrensbare praksisteknikker eller strategier som brukes som del av et større veiledningsprogram. Et viktig mål med prosjektet er å integrere felleselementene i individualiserte og systematiske opplegg for familiene, hvor kunnskapen som ligger til grunn kan benyttes til å ta beslutninger sammen med både barn og foreldre.

NB. Prosjektleder Kåre S. Olafsen gikk dessverre brått bort i mars 2021, og i RBUP jobber vi nå med å videreføre deler av prosjektet.