Tiltakshåndboka – ny og nyttigere

Den nye versjonen av Tiltakshåndboka gjør det enklere for fagpersoner og andre å finne forskningsbasert informasjon om hvilke tiltak som fungerer for hva.

Redaksjonen har jobbet systematisk med omforming og omstrukturering av innhold, slik at det nå er lettere å få raskt overblikk over hva den samlede forskningen sier om effekten av tiltak på forskjellige tilstander. Men fortsatt blir det mulig å gå i dybden og se på dokumentasjon og sammenligningsgrunnlag i detalj, for dem som ønsker det.

Tiltakshåndbokas redaktør Karianne Hammerstrøm Nilsen, forteller:

– Vi har tenkt helt nytt om hvordan vi presenterer informasjonen, målet er å gjøre det lettere for fagfolk å ta gode valg i praksis, enten man er psykolog, helsesykepleier, lærer eller barnehageansatt.

En levende oversikt over oversikter

Tiltakshåndboka bygger på oppsummert forskning fra hele verden og gir oversikt over effekten av ulike tiltak, også tiltak som ikke nødvendigvis er i bruk i Norge, så lenge det finnes forskning på effekten for barn og unges psykiske helse.

Karianne beskriver Tiltakshåndboka som en «levende oversikt over oversikter» og forklarer:

– Vi bruker oppsummert forskning for å si noe om hvilke tiltak som virker og eventuelt ikke virker, hva vi har god forskning på, og hva hva vi har dårlig eller lite forskning på. Og når jeg sier tiltak, så mener jeg alle mulige ting man setter i verk for å forandre noe. Det kan være medisinering. Det kan være psykososiale tiltak. Det kan være psykologisk behandling. Vi bruker oppsummert forskning for å si noe om effekten av det.

– Vi vurderer både hvor stor effekten er og hvor god forskningen bak er. Det gir et mer nyansert bilde, og gjør det lettere å bruke kunnskapen i praksis. Også er nettsiden levende og relevant ettersom vi oppdaterer informasjonen jevnlig.

Mer tilgjengelig og relevant for praksisfeltet

Tiltakshåndboka har en struktur som gjør det mulig å navigere både etter tilstand (som ADHD eller depresjon) og etter tiltak (som kognitiv atferdsterapi). Karianne forklarer:

– Avhengig av hva du leter etter, så kan du gå inn på tiltaksdelen eller på tilstandsdelen. Du kan undersøke hvor godt kognitiv adferdsterapi virker for depresjon ved å starte på tilstanden depresjon, men du kan også gå inn på kognitiv adferdsterapi og se hvilken effekt det har på depresjon og andre tilstander.

I tillegg er informasjonen delt opp i nivåer, slik at brukeren først får en oversikt over det viktigste og kan klikke seg videre inn i detaljene.

– Tidligere kunne innholdet oppleves som veldig «forskerorientert». Nå har vi gjort det mer relevant for dem som faktisk skal bruke det – de som står i møte med barn og unge og må ta beslutninger, sier Karianne.

– Vi vil også at for eksempel lærere og andre som ikke har spesialkompetanse innenfor barn og unges psykiske helse, skal kunne forstå og bruke informasjonen i Tiltakshåndboka.

Nyttig også for foreldre og ungdom

Selv om fagfolk som jobber med barn og unge er hovedmålgruppen, er Tiltakshåndboka skrevet på en måte som også skal være tilgjengelig for foreldre og ungdom. I tillegg til vurderinger av effekten av tiltak, inneholder den beskrivelser av tilstander, utredningsmetoder og kartleggingsverktøy, og fungerer som et oppslagsverk for dem som ønsker å forstå mer om psykisk helse.

Integrerer IN SUM – database for systematiske oversikter

RBUP har frem til nå publisert et eget nettsted for IN SUM, en database over alle systematiske oversikter som er publisert om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. Denne databasen utgjør grunnlaget for samlevurderingene som gjøres i Tiltakshåndboka.

Karianne forteller at å gjøre denne databasen til en del av Tiltakshåndboka tydeliggjør sammenhengen mellom de tidligere separate ressursene og gir muligheter for å enkelt synliggjøre hvilke systematiske oversikter som ligger til grunn for vurderingene i Tiltakshåndboka. En positiv bieffekt er at det effektiviserer redaksjonens arbeid å kunne samle det hele i ett publiseringssystem.

Bedre teknisk løsning og enklere oppdateringer

Den nye nettsiden er bygget med moderne teknologi og tar hensyn til dagens krav og forventninger til brukervennlighet og universell utforming. Publiseringssystemet gjør det også enklere for redaksjonen å løpende oppdatere innhold. Det legges opp til grundige gjennomganger av kapitlene i Tiltakshåndboka hvert tredje år, men med hyppigere oppdateringer ved behov – for eksempel når ny forskning eller nasjonale satsinger krever det.

Veien videre: brukertesting og videreutvikling

Redaksjonen håper nå på tilbakemeldinger fra deg som bruker Tiltakshåndboka.

– Vi ønsker å vite om informasjonen er nyttig, om det er lett å finne frem, og om noe oppleves som uklart eller feil. Vi har også søkt midler til systematisk brukertesting, og håper å kunne videreutvikle løsningen basert på reelle behov, sier Karianne.