Mitt stressbeger og Mitt batteri – en verktøykasse for barn og unge med depresjon

Det kommer en mail i innboksen. En mail av den typen som har gått en liten seiersgang rundt i organisasjonen før den finner riktige postkasser. Kan Stressbegeret tilpasses depresjon?

Det var en gang ... Stressbegeret og nevrotilstander

Hvis du nå blir litt usikker på hva dette handler om – Stressbegeret sier du...?! La oss ta det fra start: Stressbegeret for nevrotilstander er en modell som er utviklet av studieleder på RBUP, Kristian Køhn. RBUP kommunikasjon har videreutviklet modellen til et visuelt verktøy for barn og unge med nevrotilstander.

Modellen viser et glass som fylles med vann og vannet symboliserer stress. Sammen med barnet kan vi bruke verktøyet til å kartlegge hva som fyller begeret til det enkelte barn og ikke minst hvordan vi kan tilrettelegge for at barnet opplever et så tomt som mulig stressbeger, så ofte som mulig.

Stressbegeret og depresjon

Men som vi alle har kjent på kroppen, stress angår oss alle. Det angår også i høyeste grad barn og unge som strever med depresjon. Stress kan både være en utløsende faktor og en opprettholdende faktor for depresjonen. Psykologspesialist i BUPA Vestre Viken, Anette Rostad Nikolaysen forklarer:

– Vi tenker at depresjon ofte er en reaksjon på flere belastninger eller manglende mestringsopplevelser over tid, og for mange barn unge kan denne reaksjonen være nært knyttet til stress. Det kan være stress i forbindelse med vonde hendelser som tap av relasjoner, sykdom, manglende støtte og omsorg, eller andre store hendelser eller traumer. Det kan også være at man føler at man ikke mestrer, for eksempel skolen, hverdagen eller det sosiale. At man opplever stress som en reaksjon på at det man ønsker ikke går, at man ikke klarer å håndtere livet sånn man ønsker, og føler at man ikke strekker til. Det kan også være at man har slitt seg helt ut, i stressforstand. At man har presset for mye, for lenge.

Dette har vi vært inne på før, i den første saken om Stressbegeret der vi forklarer hva stress egentlig er. At stress er kroppens naturlige respons på utfordringer eller krav, og at det er graden av, og varigheten på stresset som gjør om det er positivt eller negativt. Vi snakker om at når stress oppleves som alvorlig, ukontrollerbart, uforutsigbart og det varer over lang tid, blir stress skadelig. At langvarig eksponering for stresshormoner kan føre til både psykiske og fysiske helseutfordringer, og når kravene overstiger ressursene vi har til rådighet, kan stress føre til angst, depresjon og nedsatt funksjonsevne.

Når depresjonen er et faktum, kan stress også være en opprettholdende faktor. Anette utdyper:

­– Dette handler mye om symptomene i en depresjon, for eksempel bekymring og negative tanker. Slike typer tanker kan skape mer stress. Konsentrasjonsvansker og manglende energi gir også økte utfordringer og økt stress. Det er vanlig å ikke orke, ikke komme i gang med ting, ikke ha den samme agensen eller handlingskraften som man pleier å ha. Det kan både føre til at man kjefter på seg selv, skammer seg og bebreider seg selv. I tillegg havner man ofte bakpå, som igjen skaper mer stress og igjen opprettholder nedstemthet og håpløshet. Mange forsøker å skjule hvordan de har det og at de ikke mestrer hverdagen, som også øker stress og krever energi.

De fleste av oss har hatt perioder hvor vi ikke har vært helt på høyden, og lista med eksempler på hvordan det kan skape stress, er ganske utømmelig. Men før vi går videre til hvordan vi kan hjelpe med dette stresset, skal vi rykke litt tilbake til eposten i innboksen. Det var Anette som sendte den, med spørsmålet om Stressbegeret kan tilpasses depresjon. Og svaret er selvfølgelig ja. Og takk for initiativet! Når vi vet at stress både kan være en utløsende og en opprettholdende faktor i depresjon, er det klart vi vil være med å lage et verktøy for dette.

Mitt Stressbeger og Mitt batteri

Men vi stiller selvfølgelig oppfølgingsspørsmål, og der kommer tanken om enda et verktøy. Anette sier nemlig:

Når vi skal hjelpe barn og unge med depresjon er vi hele tiden opptatt av hva som tapper energi og sånn sett opprettholder depresjonen, og ikke minst hva som gir energi – vi leter etter små ting som gir pause.

Det er ingen oppskrift som passer for alle. Grunnene til depresjon kan være mange og sammensatte, og veien ut krever skreddersøm. Men samtidig er det en ting som gjelder alle – man trenger mest mulig pause fra stresset.

Her kan Mitt stressbeger og Mitt batteri være til hjelp. Med Mitt stressbeger kan vi kartlegge hva som skaper stress for det enkelte barnet eller ungdommen. Mitt stressbeger består av en modell hvor vi, sammen med barnet, kan markere hvor mye stress barnet kjenner på – generelt, og i spesifikke situasjoner. Målet er å få en bedre oversikt over stresset barnet opplever. For å få litt hjelp, har vi også laget en oversikt med eksempler på ting som kan være stressende, det vi kaller stressorer.

Kartleggingsverkøyet Mitt stressbeger til nedlasting (PDF)

Når stresset er kartlagt kan neste skritt være å kartlegge ting som kan gi små pauser fra stresset. Her trekker Anette fram det å gjøre noe, som et hovedtiltak:

– Vi vet at aktivitet bidrar til pauser og samtidig fyller på energi, selv der det føles ut som det ikke er energi til noe. Det vi kaller atferdsaktivering gjør at barna kan koble av litt fra alt som skjer inni dem, og i beste fall oppleve glimt av noe positivt. Mange klarer ikke kjenne på det positive i starten, men når man jobber jevnt og trutt og klarer mer og mer, så vil man kjenne på glede igjen.

Med verktøyet Mitt batteri kan man få eksempler på ting man kan gjøre som gir små pauser fra stresset man opplever. Deretter kan man lage en ukeplan som kan hjelpe til med å gjennomføre de aktivitetene man tror kan gi litt pause. Ukeplanen gir også mulighet til planlegge aktiviteter sammen med andre og til å vurdere om aktiviteten opplevdes nyttig eller ikke. Mat og søvn er viktig når man har det vanskelig. Planen oppfordrer til å spise noe man synes er godt og sunt, og gir små påminnelser om søvn.

Verktøyet Mitt batteri, gir også mulighet for å lage en liten «nødplan» for de skikkelig kjipe dagene. Anette gir noen små eksempler fra virkeligheten:

– Her er det snakk om helt mikroting som gjør at man ikke er helt alene. For eksempel er det noen som avtalt at ungdommen sender en sms med bæsj-emoji. Da er avtalen at mamma kommer inn på rommet – hun skal ikke si noe, men hun skal lese i bok, og bare være der. Det å kjøre bil uten å snakke er også noe flere gjør.

Verktøyet Mitt batteri til nedlasting (PDF)

En oppfordring til slutt

Helt til slutt skal vi komme litt tilbake til noe vi har snakka om tidligere – hvordan det å ha det dårlig, kan føre til en ganske så lang liste med ting som skaper stress. En av tingene er å føle at man er til bry. De kjipe tankene kan fortelle en at man ikke bare ødelegger sitt eget liv ved å ha det så dårlig, men også livet til dem rundt seg. Så oppfordringen går til deg som er rundt. Den er inspirert av Nobelprisvinner i litteratur, Toni Morrison, som en gang sa:

When a child walks in the room, your child or anybody else’s child, do your eyes light up? That’s what they’re looking for.

Det er vondt å ha det dårlig, og det er dobbeltvondt å se at det ødelegger for de rundt. At de blir stressa, lei seg, irriterte og lei. Det er forståelig, så klart. Men hvis du som er rundt, så ofte som mulig klarer å tenke på Toni Morrison – at øynene dine så ofte som mulig lyser opp i møte med den som er mørk. At du klarer å gi ro i møte med den som er stressa. At du du klarer å vise godhet for den som føler at den ikke fortjener det. At du kan låne bort evnen til å tåle, til den som ikke tåler akkurat nå. Hvis du klarer det, så gjør du ting bedre. Det synes kanskje ikke, men jeg lover at det er sant.