RBUP logo

Kommunikasjon og forståelse er nøkkelen i møte med flyktninger

Publisert:

Kontaktpersoner:

Han er studieleder hos RBUP, og har førstehånds kjennskap til det å komme til Norge som flyktning.

Mekonen er opptatt av hvor viktig det er å ha kunnskap om hvilke faktorer som gjør oss i stand til å forstå og møte mennesker med en annerledes bakgrunn, slik som flyktninger og innvandrere til Norge.

– Vi må ha mer kunnskap og kompetanse om hvordan migrasjon påvirker enkeltindivider og familier. Vi trenger også kunnskap om perspektivene som danner grunnlag for kulturkompetanse og kultursensitivitet.

Krigsofre fra Ukraina

I dagens situasjon vil mange hjelpere i Norge møte og hjelpe krigsrammede flyktninger fra Ukraina. Vi spør Mekonen om han har noen umiddelbare råd til dem som skal være til hjelp i denne situasjonen.

– Først og fremst er det viktig å tenke på at flyktningene fra Ukraina er mennesker som inntil for kort tid siden hadde et vanlig liv som oss. Jeg tror at selv om det er viktig å vise forståelse for deres smertefulle og tunge erfaringer, er det også viktig at de som skal hjelpe ikke forsterker ofrenes følelser av å være stakkarslige. De må ikke utelukkende sees på som krigs- og katastrofeofre, sier Mekonen.

Han mener vi må se krigen som en uheldig situasjon, ikke som disse menneskenes identitetsmarkør.

– Som hjelpere kan vi snakke med dem om ulike ting som styrker deres positive identitet utover det å være krigsofre. Det er viktig å forvente at folk som er i en krisefase kan reagere ulikt og av og til på en uønsket måte. Vi må huske at dette er utløst av sorg- og krisesituasjonen og av desperasjon, ikke nødvendigvis på grunn av utakknemlighet eller at de er kravstore, sier han.

Kommunikasjon med fremmedspråklige

I tillegg er det flere faktorer som kompliserer kommunikasjon med fremmedspråklige.

– For det første gjør det å ikke ha et felles språk kommunikasjonen vanskelig. For det andre er det andre psykososiale belastninger som følger av migrasjonskriser og traumatiske opplevelser som hemmer evnen til å kommunisere effektivt, sier Mekonen.

Han peker også på at mangel på kunnskap om det norske samfunnet og tjenestene, feilantakelser, feilinformasjon og eventuelle tidligere negative erfaringer i møte med hjelpeapparatet kan hindre effektiv kommunikasjon.

– Kommunikasjon er en toveis prosess. Når det oppstår problemer, så har både de som er på flukt og hjelperne et ansvar. Kommunikasjon er en kunst og en ferdighet som utvikles gradvis gjennom opplæring og gjennom å prøve og feile. De som skal hjelpe trenger interkulturelle kommunikasjonsferdigheter, sier Mekonen.

Han mener vi må utvikle kulturkompetanse og utvikle sensitivitet overfor folk som kommer med en annen bakgrunn enn oss selv.

– Utgangspunktet for å utvikle kulturkompetanse og sensitivitet er å ha kjennskap til egen kultur og en bevissthet når det gjelder egen komfortsone i møtet med personer med en annen bakgrunn enn deg selv. Selvbevissthet er en veldig viktig del av kulturkompetansen og ikke nødvendigvis det at du lærer om en mengde ulike kulturer, folkeslag og religioner. For å oppnå denne selvbevisstheten kreves en dypere refleksjon rundt flere sentrale temaer, sier Mekonen.

Leoul Mekonen er studieleder hos RBUP.

Jobb med egne holdninger

Hvordan kan vi best jobbe med egne holdninger når vi møter sårbare barn og ungdommer som er flyktninger?

– Alle mennesker har et sett av holdninger overfor andre, og vi reagerer også ulikt i møte med dem som har en annerledes væremåte og kulturelle uttrykk. En kultursensitiv praktiker anstrenger seg for å granske egne holdninger og hvordan vedkommende har utviklet disse holdningene. Holdninger utformes av praktiske livserfaringer og signalene vi mottar fra omverdenen. Når du skal lære om interkulturell kommunikasjon blir du oppfordret til å sjekke egne holdninger, og korrigere holdningene dine dersom de har negativ effekt på kommunikasjonen og relasjonen med andre, sier han.

Mekonen har egne erfaringer som flyktning, og kan kjenne igjen de sterke følelsene man har da man kommer til et annet land som flyktning.

– Det er smertefullt å forlate alt som er kjent, som du elsker høyt, steder og personer som har stor betydning i ditt liv og for din identitet. Det å komme til et nytt land med en helt annen kultur kan oppleves som å reise til en annen planet der du ikke kjenner folket, hva de tenker om deg eller vet hva de kan gjøre mot deg. Det belaster deg både fysisk og psykisk. Følelsen av å leve i uvisshet er den sterkeste og vondeste følelsen man kan ha, sier han.

Egne og sterke opplevelser

Mekonen har selv oppsummert noen av disse sterke følelsene i et dikt som nå er utstilt på Historisk Museum i Oslo, som heter «The Endless journey». For ham var det å flytte fra et solfylt Addis Abeba til et asylmottak i Narvik en stor forandring.

– Som en person med flyktningbakgrunn bruker jeg både mine egne og andre flyktningers erfaringer i undervisningsøyemed. I RBUP driver vi kompetanseheving rettet mot ulike profesjonsgrupper som har lest mye om migrasjon og traumer, men min erfaring forteller meg at kursdeltakere setter pris på at undervisningen er knyttet til levd liv og virkelige livserfaringer, forteller han.

Det handler om hvordan flyktninger forsøker å mestre psykososiale belastninger på godt og vondt, flyktningers behov utover det velferdstjenester tilbyr, utfordringer knyttet til norskopplæring, kommunikasjon, mestring av tunge følelser og problemer knyttet til inkludering av asylsøkere og flyktninger.

– Jeg har et unikt perspektiv om livet som flyktning i tillegg til de faglige kunnskapene og kompetansen som jeg har tilegnet meg. Mange setter pris på å høre om mine erfaringer og refleksjoner, og tilbakemeldingene RBUP har fått viser at ekte erfaringer beriker undervisningen, sier han.

Kurset Interkulturell kommunikasjon har påmeldingsfrist 22. april.