5 spørsmål om vold i nære relasjoner

Hva er vold?

Vold handler om makt. Det handler om å skape en ubalanse i en relasjon, ved å underkjenne en persons væremåte, virkelighetsoppfatning og behov. Ofte vises det ikke en gang interesse for hvordan en annen føler og tenker, eller andres behov blir konsekvent underordnet behovene til den som utøver volden.

Fysiske og psykiske voldshandlinger er virkemidlene for å etablere et slikt maktforhold. Målet er, bevisst eller ubevisst, å ha kontroll på sin partner eller sine barn.

Hvor vanlig er vold?

Ca. 18 % av den voksne befolkningen i Norge angir å ha opplevd vold i et parforhold en gang, når man regner med enkelthendelser og mild og moderat vold. 10 % av kvinner og 3 % av menn har opplevd alvorlig fysisk partnervold. 5 % av alle kvinner angir å ha opplevd en voldtekt i et intimt forhold. (Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1)

15-20 % av alle barn sier at de har erfaringer med mild til moderat fysisk vold fra foreldre. 20-25 % har erfaringer med emosjonell vold. 4 % av barna angir å ha blitt utsatt for alvorlig eller gjentatt fysisk vold. (G. S. Hafstad & E. M. Augusti (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019)

Hva trenger offer og utøver?

Voksne som er utsatte for vold trenger tid og beskyttelse. Det er krevende å komme seg ut av et forhold med vold, og ofte kommer de psykiske reaksjonene for fullt først når man har kommet seg bort fra den som utøvde volden. Tvil, skyldfølelse og angst er vanlig, men også økt irritabilitet. Egen bruk av vold mot f eks barn er ikke uvanlig.

De som utøver vold trenger ofte hjelp til å forstå at volden er deres ansvar, og at den er rotet i deres følelsesmessige og relasjonelle problemer, f eks det å føle seg god nok, eller det å være trygg på at andre vil være sammen med en. De trenger også ofte hjelp med å ta innover seg konsekvensene volden har hatt for deres nære relasjoner, spesielt for barnet eller barna deres.

Hva er barrierene våre for å klare å hjelpe?

Både de som utøver og de som utsettes for vold kan avvise at volden skjer, eller at den er alvorlig. Er det noen vi kjenner som blir utsatt for vold kan det være krevende at vedkommende velger å bli i forholdet, men det er det vanligste i begynnelsen.

Vold kan også være farlig, og man kan som hjelper eller pårørende være redd for å gjøre ting verre ved å intervenere. Derfor bør man alltid snakke med den som er utsatt alene. Ideelt sett bør man også søke støtte i sitt private nettverk, og faglig støtte i det offentlige hjelpeapparatet. På den måten kan man få hjelp til å vurdere situasjonen og sin egen rolle i den.

Hvordan kan vi hjelpe bedre?

Det er viktig å kalle vold for vold, og ikke å bruke formuleringer som "krangling" eller "konflikt". Alle par har konflikter, alle foreldre krangler med sine barn. Vold er noe annet.

Vi kan hjelpe bedre ved å ikke normalisere vold, og ved å ikke bagatellisere vold. Ser vi at noen er kontrollerende med kjæresten sin på en fest, kan vi ta det opp med den som er utsatt. Hvis vi har grunnlag for å vurdere sikkerheten som tilstrekkelig, kan vi også utfordre den som utøver kontroll.

Det er viktig å ikke snakke om volden som en anklage, men ved å formidle at man er bekymret, og at det ser ut som om de som er berørt av volden strever.

Hjelpeapparatet trenger å ha oversikt over voldens omfang, varighet og utvikling for å kunne gi god hjelp, og privatpersoner er vanligvis de som har mest kjennskap til disse sidene ved volden.

Man kan altså bidra med mer enn man selv tror.