4 om følelser og psykisk helse
Hvilken sammenheng har følelser og psykisk helse? I denne saken kan du høre mer om hvordan måten følelser blir møtt på påvirker både den psykiske helsen og personligheten vår. Hvordan vi kan bidra til god emosjonell kompetanse og god utvikling for de minste gjennom å hjelpe dem med følelser. Viktigheten av frustrasjon for god følelsesutvikling, og at følelser er fellesnevneren for alle psykiske vansker.
Publisert:
Følelser og indre arbeidsmodeller
Måten vi blir møtt på følelsene våre, avgjør ikke bare om vi lærer å forstå, tåle og regulere følelser eller ikke. Den påvirker ikke minst hvordan vi forstår og tåler oss selv, og hvilke forventninger vi får til andre mennesker og til verden.
Eline Hagvoll Trudvang snakker om følelser og indre arbeidsmodeller i første film av denne lille serien om følelser og psykisk helse.
Å bygge emosjonell kompetanse
God psykisk helse gjennom livet handler om emosjonsregulering, er sluttbudskapet til forsker og psykologspesialist Elisabet Solheim Buøen. I denne filmen forteller hun hvorfor og ikke minst hvordan vi kan hjelpe barn å bygge god emosjonell kompetanse.
Frustrasjonens betydning for god følelsesutvikling
De siste 20 årene har vi fått en mer barnesentrert oppdragelse, hvor vi i langt større grad tar barns følelser på alvor. Men validering av følelser, betyr ikke fravær av frustrasjon og grensesetting, sier Zemir Popovac i denne tredje filmen i serien om følelser og psykisk helse.
Følelser og psykiske vansker
Sterke følelser ligger bak alle psykiske problemer og vansker. Hvis vi skal hjelpe folk, må vi hjelpe dem med følelsene sine, det sier forsker John Kjøbli i siste film.
Veien bak oss og veien videre
En liten anekdote til slutt. Da bestemora mi levde, pleide vi å ha noen fine samtaler om livet. Ofte snakka vi om «før i tida». Før i tida fikk man beskjed på legekontoret om at barn som gråt skulle klare seg selv. Lukk døra og la dem gråte, sa legen. Ifølge bestemora mi. Hun mistenkte at man som barn kunne få angst av den slags behandling. Hun var ikke dum den dama.
I dag vet vi at bestemor hadde rett. Og jeg tror det er mange av oss som kjenner på at døra var litt vel mye lukka. Man var litt vel mye alene med følelsene sine. Fikk litt vel mye kjeft for dem. Ble litt vel mye avvist. Fordi folk flest ikke visste det vi vet i dag, om arbeidsmodeller, hjerneutvikling, emosjonsregulering, psykiske vansker osv.
Vi ønsker å bryte mønstre. Det er ingenting vi har mer lyst til, enn å gi barna våre mer enn det vi selv fikk. Det er vel slekters gang. Men det er ikke alltid så lett å gi noe annet videre. Ikke det vi kan, men noe annet. Og der er vi nå. I dette nybrottslandet hvor vi prøver og feiler litt. Prøver å finne formen for hvordan man egentlig møter følelser på helsefremmende måter.
Vi er ikke helt i mål der, kan vi si. Og som vanlig når veien kjennes lang, begynner vi å tvile på kartet. «Det var bedre før». «Altfor mye fokus på følelser». Men som denne saken har prøvd å illustrere – vi må ha fokus på følelser. Vi må jobbe for å møte følelser på helsefremmende måter. Og som vanlig når vi øver på ting, hjelper det ikke med kjeft og shaming når vi ikke helt får til. Det som hjelper er kunnskap, vennlig veiledning og at vi får troa på at vi har det som skal til. For det har vi.
Kontaktpersoner:
Marthe Sveberg
Kommunikasjonsrådgiver / Communications Adviser
marthe.sveberg@r-bup.no
+47 92 40 06 88