Illustrasjonsstil

Noe annet enn ikoner

Stilen spiller godt sammen med - men skiller seg også klart fra – ikonstilen, som er mer funksjonell, konkret og enkel i sitt uttrykk. Illustrasjonsstilen gir instrukser og retning for mer ladede illustrasjoner som skal være mer ekspressive, historiefortellende og emosjonelle. (Men, ikke for omfattende/detaljert eller konkretet).

Farger og former

Illustrasjonsstilen tar med seg den opprinnelige fargepaletten, og utvider med noen flere hensiktsmessige farger. Den tar også med seg de opprinnelige grafiske formene, og etablerer samtidig et grep med noen mer organiske og håndtegnede strøk-versjoner av de samme formene.

Nye grep

Illustrasjonsstilen introduserer også to nye hovedgrep; mennesker og objekter. Uttrykket på menneskene balanserer mellom karakterer som er uttrykksfulle, som har mer personlighet på den ene siden, og mer generelle, generiske representasjoner av ulike typer på den andre. Objektene er både hverdagsobjekter vi omgir oss med, men også noen mer abstrakte elementer som i kombinasjon med resten gir et stort rom for å formidle sammensatte temaer uten å bli for detaljert eller konkret.

Byggeklosser

Stilen er funksjonelt inspirert av byggeklosser, for å gi et stort mulighetsrom og stor variasjonsmulighet - med få, gjenkjennelige elementer som kan kombineres på ulike måter. Det er også lett å utvide i fremtiden, hvor mulighetene øker mye når noen få nye elementer introduseres.

Kjennetegn

Illustrasjonsstilen kjennetegnes av menneskene og objektenes semi-realistisk proposjoner, hvor kombinasjon av større fargeflater med detaljer i omrisset kombineres noen utvalgte skyggedetaljer og i en håndtegnet strøk hvor ikke alle linjer er perfekte. Objekter følger de samme prinsippene, men har også mulighet for å tegnes med kun kantstrøk/outline og ha mer struktur. Komposisjonene benytter også samspill med store versjoner av de grafiske formene, som både fester dem, men også benyttes som enkel scenografi.