Ungdom og kriminalitet i et familieperspektiv

Ryiad Al-Baldawi kom til Sverige som flyktning fra Irak. Han har blant annet ledet «Orienthälsan» i Stockholm i 25 år, et tilbud til familier som strever med tilpasningsproblemer og generasjonskonflikter og har bakgrunn fra Midtøsten.
Størstedelen av karrieren har han arbeidet med og forsket på migrasjon, migrasjonsstress og hvordan mennesker tilpasser seg etter et liv på flukt.

– Mitt største engasjement ligger i de psykiske og sosiale forandringer i mennesker som resultat av migrasjon, og særlig i selve migrasjonsprosessen. Hvordan folk reagerer på miljøskifte, hvordan dette påvirker det psykososiale og hvordan ulike mennesker og familier takler tilpasning. Dette gjelder både på individnivå og i familier, forteller Baldawi.

Tre spennende kursdager

– Kurset er for fagfolk som jobber med barn og unge voksne i forebyggende arbeid, men er også åpent for akademikere som er interessert i forskningen som gjøres og er gjort på dette området. Vi vil presentere resultater fra undersøkelser/intervjuer som er gjort med svenske unge, sier Baldawi.
Forskningen dekker også faktorer som er grunnleggende for alle mennesker, uavhengig av migrasjon eller kulturell opprinnelse.

Baldawi bidrar på de to første kursdagene som handler om familie, levevilkår og nettverk.

Den tredje dagen ledes av spesialrådgiver Line Ruud Vollebæk ved RVTS Øst, som de siste to årene har samlet ny kunnskap om ungdom utnyttet til kriminalitet i Norge, sammen med de andre RVTS-ene og SaLTo Oslo. Vollebæk og innledere fra praksisfeltet vil se nærmere på hvilke ungdommer som er særlig risikoutsatte, hvilke strategier de kriminelle benytter når de rekrutterer, hvilke kontroll- og maktmidler ungdommene utsettes for og konkrete måter de blir utnyttet på. Vi skal også se på hvordan slik utnyttelse kan omfattes av menneskehandelsbegrepet, og hva det betyr for hvordan vi møter ungdom involvert i kriminalitet.

Hva er et utsatt miljø?

– Sosial utsatthet er et begrep som beskriver en prosess. Ungdommer og unge voksne som har en sosial utsatthet, har den på grunn av ulike faktorer som påvirker. Jeg forklarer dette som faktorer som gjør et individ avhengig av noe utenfor seg selv.

I Baldawis beskrivelse er de sosialt utsatte de som for eksempel har et handikap, har migrert til et annet land, er dårlig sosioøkonomisk stilt eller har andre faktorer som gjør at de skiller seg fra andre.

– Dette er et stort og komplisert tema, og kan få ulike følger for den enkelte.
Han viser også til at det vi kaller sosialt utsatte miljøer kan være miljøer som «bedrar». Alle fra denne typen miljøer havner ikke i kriminelle miljøer, selv om forutsetningene er de samme.

Vi ser at barn i en familie med den samme utsatthet, kan få ulike liv og ta ulike valg tross samme utgangspunkt.

Det interessante blir da hvorfor det er sånn. Baldawi har tatt for seg hvilke betingelser som er avgjørende for at noen, og ikke alle i en gruppe blir kriminelle.

– Selv om alle har de samme forutsetningene, så er det hvorvidt de har den ene eller den andre faktoren i tillegg (på individnivå) som utgjør forskjellen. Disse er uavhengige av sosial bekgrunn, om du er innvandrer, 2. generasjons innvandrer eller det Baldawi kaller «Medelsvensson».

Men Baldawi ser også at det er ganske klart at grupper av unge som er utsatte har høyere risiko for å rekrutteres til kriminalitet enn andre.

Hva er kultur og hva er sosialt?

– Tre miljøer rundt de unge er viktige når vi ser på årsaken til at unge havner i kriminalitet. Det er familie og relasjonen i familien (intern og ekstern), boligområde og støttemekanismen i bydelen eller kommunen der de bor. I tillegg er det det fjerde miljøet, som er det politiske og arbeidsmarkedstiltak.
Kurset tar også opp temaene gjengformasjon og gjengoppbygging, med analyser av samspillet ungdommer imellom.

– Hovedmålet og interessen for meg her er hva som er kultur og hva som er sosialt. Hva er de i gjengen som gir disse unge det de behøver? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor behøver de det gjengen gir?

Han mener dette kan forklares på utallige måter, og gjelder alle nasjonaliteter.

– Jeg ønsker at de som kommer på kurset skal være med å tenke bredde. Det er viktig å tenke på flere ulike grupper, få nye tanker og kunnskap inn i refleksjonene og en bredde i tankegangen når man møter disse ungdommene, sier Baldawi.

Offer eller frivillig

Baldawi bruker også utrykket «utnyttet» til kriminalitet.

– Ut ifra et forskerperspektiv må man spørre seg om de unge som havner i kriminalitet er offer, eller om deres valg er frivillig. Mange unge tvinges ut i kriminalitet fordi de ikke ser at de har et annen valg. Men man velger kanskje sine venner selv? Kanskje vennene krever at man gjør visse handlinger og man er redd for å være feig?

Han peker også på at noen unge velger en kriminell løpebane rett og slett for rask økonomisk vinning. Og Baldawi mener at det ikke nødvendigvis er slik at ungdommene er tjent med å få rollen som offer.

– Funnene fra intervjuene støtter at mange av de unge velger den kriminelle banen eller gjengtilhørighet, selv om det innebærer faren for å bli fengslet, skadet eller til og med drept. Det er interessant.

Det er også et poeng i å ta høyde for at det er store forskjeller internt i opprinnelseslandene, for eksempel at det er stor forskjell på noen som er fra statsklassen, eller middelklassen i Irak, og de som kommer fra rurale strøk eller fra nomadekulturer.

Ta grep tidlig

Baldawi understreker at vi må komme tidligere inn, før problemene har oppstått. Migrasjonsprosessen skaper forandringer i individets indre verden så vel som den ytre. Dette gjelder blant annet roller, selvbilde, familiens funksjon og indre relasjoner, tilpasning til ny sosioøkonomisk status og koder, samt tilpasning til ny sosial organisasjon når gjelder samarbeid med myndigheter, skole, arbeidsgiver og andre viktige instanser.

– Jeg tenker at mange familier kunne ha klart integreringen bedre om de hadde fått mer informasjon om det landet de kommer til og om de hadde fått bedre oppfølging i starten. Mange konflikter med hjelpeapparatet kunne vært unngått dersom fagfolk hadde brukt tid på å kartlegge familiene mer systematisk, mener Baldawi.

Ideen om at individet er fritt til å ta egne avgjørelser og står ansvarlig for egne handlinger er sterkt forankret i vestlig tenking. Dette preger oss i oppveksten og i møter med de institusjoner vi forholder oss til. Også på skoler og universiteter.

– Mange som kommer til oss fra andre kulturer, er mer sårbare og avhengige av andre. Flyktninger fra land med lav tiltro til myndigheter er vant med at familien beskytter sine egne, og for dem blir denne tenkningen uforståelig. Derfor kan det bli lav grad av tillit når familiene møter hjelpeapparatet i Norden.

Du møter Baldawi hos oss 8 mars. Meld deg på her.