RBUP logo

La de unges stemmer bli hørt i barnevernet

Publisert:

Kontaktpersoner:

Hun er spesialrådgiver hos RBUP, og har lang og bred erfaring fra barnevernsarbeid, både statlig og kommunalt.

– Alle handlinger barnevernet foretar seg skal være til barnet beste, det er et av hovedprinsippene i Lov om barneverntjenester. For å få til dette må barnevernsarbeideren la barn medvirke, og barnet må oppleve at barnevernsarbeideren er oppriktig interessert, nysgjerrig, klok og varm, sier hun.

Ida Steinrem er spesialrådgiver hos RBUP

Endring i Barnevernloven

– Det handler om å tørre å gi fra seg litt makt, sette seg inn i barn og unges sted, vise interesse og være aktivt lyttende. Vi må sørge for å skape en god relasjon, en samarbeidsallianse med barnet og bidra til at de opplever møtene trygge og gode.

Et eksempel er å spørre de unge om hva de selv opplever som trygt og godt i et samarbeid, som kan være ulikt fra barn til barn.

– Hvordan skal vi holde kontakt, hvor skal vi møtes, når skal vi møtes, ønsker barnet å ha med seg noen i møtene? Dette kan være viktige spørsmål. Som fagperson må jeg være kreativ, tenke nytt og kanskje litt utenfor boksen. Det er også viktig for de aller fleste barn å vite hvordan den informasjonen de gir, blir nedtegnet, delt og benyttet videre, sier Steinrem.

Hun viser til en viktig endring i ny Barnevernlov, som blant annet skal sikre denne retten. Unge i barnevernet kan være med å skrive referat fra møter, få referater lest opp for seg eller på andre måter bidra til at de opplever trygghet og oversikt.

– Et eksempel på godt samarbeid i tjenesten jeg selv ledet, var at noen av barnevernsarbeiderne lot ungdommene skrive sin egen henvisning til BUP sammen med dem. Vi vet at det å få være med å påvirke og ha litt kontroll, styrker den psykiske helsen. Et trygt barnevern ivaretar disse komponentene, og da vil det også kunne oppleves som nyttig for barna, sier Steinrem.

Hun mener at det handler om å være i en prosess sammen med barna, noe som går over tid, ikke med et par samtaler.

– De unge skal være en viktig, kanskje den viktigste, samarbeidspartneren gjennom perioden de er i kontakt med barneverntjenesten. For å sikre medvirkning, er fagpersonenes oppgave å sørge for at barnet får tilstrekkelig og tilpasset informasjon for samarbeidet. De trenger også nødvendig oppfølging underveis i prosessen. Barn og unge skal bli fortalt og forklart de vurderinger og beslutninger som gjøres underveis og hvordan deres egen mening er vektlagt i dette.

Ikke gode nok på medvirkning

Hun viser til Landsforeningen for barnevernsbarn, som har gode innspill.

– De uttrykker at de ønsker å bli snakket med, og at dette må gå foran behovet for å beskytte dem. De er opptatt av at man må tørre å samtale med barn, og tro at de tåler det. De mener at det blir vanskelig når de ikke blir snakket med om det som foregår, forteller Steinrem.

Det å samarbeide er ikke det samme som at barnet skal bestemme, men lyttes til, tas på alvor og deres mening skal vektlegges og veies opp imot andre hensyn når beslutninger skal fattes.

– Norsk barnevern er ikke gode nok på medvirkning, men det jobbes med forbedringer. Forskning, undersøkelser og landsomfattende tilsyn viser at vi fremdeles har et godt stykke igjen før vi er i mål. Mange barn opplever at beslutninger blir tatt uten at de har fått medvirke. Når kunnskap fra barn og foreldre innhentes og benyttes, får vi også mer treffsikre tiltak, mener hun.

Hun legger også til at det er flere barneverntjenester og barnevernsarbeidere som er gode på medvirkning, noe mange unge har gitt tilbakemelding på.

– Medvirkning handler om å ha nok kunnskap og kompetanse, men kanskje først og fremst om den enkeltes og organisasjonens holdninger, verdier og barnesyn. Og det handler om evnen til å omstille seg, tørre å gi fra seg litt makt og arbeide på en annen måte. Og så må man ha tro på dette, understreker hun.

Visualiserte oppsummerte råd til hvordan en god barnevernarbeider bør være, fra unge med erfaring i Færder barneverntjeneste.

Gode lederstyrte løsninger

Steinrem har selv gjort et stort utviklingsarbeid i en barneverntjeneste, hvor de har arbeidet med å utvikle praksis med medvirkning på individ og tjeneste/systemnivå.

– Det er mange måter å gjøre dette på, men min erfaring er at strategisk ledelse er helt nødvendig for å få det til. Leder må bygge en organisasjon der medvirkning og samarbeid med barn og foreldre er helt sentralt og naturlig for å gi gode barneverntjenester. Leder må tørre å prøve ut nye måter å jobbe på, sørge for praksisendring og ikke stoppe opp ved motforestillinger, som det ofte er mange av.

Hun peker på at formidling av hvorfor dette er viktig er helt sentralt.

For å gi gode barneverntjenester, var medvirkning og samarbeid med unge og deres foreldre helt avgjørende. Kunnskapen og svarene på mange av dilemmaene vi hadde, kom ikke i samarbeidsmøtene med ulike fagpersoner, men i samarbeid med barna og deres foreldre, forteller hun.

Steinrem har også god erfaring med å koble på noen nøkkelpersoner i organisasjonen med tro på dette.

– Sammen med lederteamet viste de vei, bygget verdier og kultur i samarbeid med de ansatte, laget strukturer for endringsarbeid og for medvirkning. Det er nødvendig å skape et trygt rom for de ansatte til prøving og feiling, trekke frem de gode erfaringene, løfte sammen og feire suksesser. Det er nødvendig med evalueringer, justeringer og nye forsøk, mener Steinrem.

Kurset "Barn og unges medvirkning" holdes 20. september